Foto: Urzula Tarasiewicz / privat
©Izabela Zolcinska / BONO
Hedmark Fylkeskommune
Kristin Sæterdal og Grete Marstein
Todimensjonal transparent struktur laget av rød fluoriserende glassfiber.
Strukturen er 14m x 10m og svever som en himling i fellesområdet på skolen.
Hovedkriterie for verket:
Et lett fargerikt skulpturellt kunstuttrykk som gjerne inneholdt lys. Formmessig er det på grunn av arkitekturens uttrykk ønskelig at kunst her er retningsløs.
Konsept:
Glomma, er Norges lengste elv og Nordens nest lengste elv, 619,9 kilometer lang, med tilknyttede sideelver og innsjøer.
Dette flytende "kartet" av elva er orientert mot nord, som er parallelt med Glommas lokalisering i landskapet. Vannveien ligger som en rød himling over deler av fellesarealet i skolen og bidrar til en mer intim atmosfære i det store åpne rommet. "Et møtested, pusterom og frikvarter"
Longva Arkitekter
Bor og arbeider i Holmestrand, Norge.
Hennes kunstneriske praksis tar utgangspunkt i forståelsen av kropp som flytende struktur i relasjon til vårt økosystem. Med denne innfallsvinkelen arbeider hun tverrfaglig innenfor uttrykk som: tegning, broderi, skulptur, maleri, installasjoner (i offentlig rom) og utstillinger. I hennes kunstneriske metode er forskning og samarbeid sentralt. Hun henter inspirasjon fra fagfelt som: anatomi, arkitektur, kognitiv vitenskap, væskemekanikk og hydrobiologi.
I flere prosjekter har hun tolket fenomenet «migrasjon av væsker», ved å bruke blodårenes sirkulasjonssystem (kapillærsystemet) som et visuelt språk.
Hun er utdannet ved kunstakademiet i Poznań, Polen.
Foto: Izabela Zolcinska
Foto: Anders Elverhøy
Foto: Seungsook Park
Verket Glomma er del av The Bodies of Rivers serien skapt i samarbeid med vannkutting industri i Ronneby, Sverige og på Slemmestad, Norge.
Det var mulig takket være deltagelse i ArtLine prosjekt som lot kunstnere utforske vannkutting tegnologi sammen med professjonelle, og skape egne løsninger.
Gjennom dette prosjektet fikk jeg erfaring med å skape installasjon i stor skala.
Formen av skulpturen er basert på hydrologisk data fra Norges vassdrags og energidirektorat.
Disse dataene viste et uendelig system av elver og sideelver. Hvilke av disse skulle skape portrett av elven i konstant forandringer i naturen?
Arbeidet med store mengder av data var interessant både estetisk og teknisk.
Ideen var å jobbe med flytende mønster som avslører seg i arkitektur på en dynamisk måte.
Verket henger på 3,5 m over gulvet og kan bli opplevd fra forskjelige vinkler som streker eller en helhetlig form.
Jeg synes spesielt det er interessant at kunstneren viser elver og sideelver som ofte ikke er synlige på kart.
De er livgivende for landskapet. Den røde fargen er også et godt valg, den kan minne om blodårer, og Glomma er livgivende på samme måte som et blodsystem.
Verket er utformet ved hjelp av vannskjæring, som er interessant i forhold til at det er den samme prosessen som skjer når elvene eroderer landskapet.
Verket The Glomma griper inn i arkitekturen ved å bli en himling over messaninen. Det underbygger messaninen som et sted for å ta en pause, uformelt samvær og å la tankene vandre. Til dette passer verket The Glomma godt.
Izabela Zolcinska presenterte et prosjekt som la seg som en himling over elevenes fellesområde. The Glomma har en sterk stedstilknytning. Grunnmotivet er elven med dens store nettverk av bekker, sideelver og innsjøer. Ved å rette fokus mot vann som ressurs og premissgiver for landskap og menneskenes aktiviteter peker prosjektet framover mot dagens debatt om naturtap og vern.
Hun imponerte med sin evne til å knytte til seg ekspertise for å løse et materialteknisk vanskelig prosjekt.
Foto: Privat
Kunst i Innlandet formidler offentlige kunstverk i Innlandsregionen.
Prosjektet drives av Kunstbanken senter for samtidskunst og Oplandia senter for samtidskunst.